På Ustuqus-al-Uss albumet har jeg vært tilbøyelig til en jazz fusjon og klassiske instrumentaler. Tilbøyeligheten til det østlige dominerer fortsatt for eksempel i “Ustuqus-al-Uss-al-Avvalin-val-Akharin” som jeg tror er den mest progressive låten jeg noensinne har komponert (den andre fengende gitar soloen er utført av Pouyan). Noen sanger er veldig personlige, for eksempel “Naught beein I thou” som er en off-beat jazzy låt med uvanlige danseelementer… Disse sangene representerer min ytterste frykt og mine håp – til den grad at de forstummer meg fra å kommunisere med ord. Dermed har det ført til instrumentale lyder…